Forskningsstasjonen Flødevigen – et kraftsenter for kystsoneforskning (27.07.10)

Strandkrabbe på Mølen som ble hardt rammet under ”Full City”-forliset. I samarbeid med bla.
Kystverket ble akutte effekter på det marine livet kartlagt. (Foto: Øystein Paulsen ©)

– Vi leverer forskningsbaserte råd til forvaltningen. Vår visjon er: ”Kunnskap og råd for rike og rene hav – og kystområder”, forklarer forsker Einar Dahl ved forskningsstasjonen Flødevigen i Arendal. Den har et særlig ansvar for utvikling og koordinering av overvåkning og forskning knyttet til kystsonen.

– Vi ble opprettet i 1882, som ”utklækningsanstalt” for torsk, og er blant Europas eldste forskningsstasjoner, forteller Dahl.

Allsidig forskning
– Staben i Flødevigen har høy kompetanse, og driver overvåkning, feltstudier og eksperimentell forskning, sier han, og ramser opp en rekke viktige arbeidsoppgaver for forskningsstasjonen:

• Overvåkning av miljøforhold langs kysten og i Skagerrak og Nordsjøen.
• Studier av plante- og dyreplankton.
• Kartlegging av biologiske verdier i kystsonen.
• Studier av kystressurser som hummer, ål og kysttorsk.
• Studier av reke, sild, brisling og industrifiskressursene i Skagerrak og Nordsjøen.
• Studier av dyphavsressursene i Nordøst-Atlanteren
• Kystøkologiske studier, inkludert effekter av vernetiltak

artikkelen fortsetter under bildet

Måling av reker gir et bilde av aldersfordelingen i en bestand. (Foto: Øystein Paulsen ©)

– I 2010 ombygges Flødevigen. Vi får moderne akvarier og laboratorier. Det vil styrke forholdene for forskning av høy, internasjonal standard. Ombyggingen blir ferdig tidlig i 2011 og vil koste om lag 40 millioner kroner, opplyser Dahl.

Innblikk i arbeidsmetoder, resultater og samarbeid
Viktige biologiske verdier forskningsstasjonen kartlegger er gyte- og oppvekstområder for fisk.

– Vi samler fiskeegg i gytetiden, for å lokalisere gyteområder, og kartlegger viktige oppvekstområder som ålegrassenger og tareskog ved bruk av video. De indre deler av fjordene våre er viktige gyteområder for kysttorsk, sier Dahl.

artikkelen fortsetter under bildet

Bestanden av kysttorsk har hatt tilbakegang på skagerrakkysten og på vestlandet. Kartlegging
av gyteområder for torsk er en prioritert aktivitet i dag. (Foto: Øystein Paulsen ©)

Miljøforhold, plante- og dyreplankton langs kysten overvåkes ved prøvetagning på faste stasjoner og tokter. Data om temperatur og planktonforhold legges løpende ut på internett, og summeres i årlige rapporter. Der kan man også finne kunnskap om giftige alger og introduserte arter.

– Kunnskap om viktige kystressurser samles gjennom samarbeid med fiskere og fiskerimyndigheter, idet vi mottar fangstdagbøker og statistikker. Men vi er også ute på tokt og samler fiskeriuavhengige data. I tillegg har vi egne, større forskningsprosjekt på bestandsstruktur og økologi til kysttorsk, og nytten av verneområder for hummer, sier forskeren.
 
Beredskapsansvar
Havforskningsinstituttet har dessuten et beredskapsansvar ved fare for større forurensningsutslipp, og for skadelige algeoppblomstringer.

– Vi samarbeider med Kystverket. Den siste større hendelsen som krevde innsats, var oljeutslippet i forbindelse med ”Full City”-havariet ved Langesund sist sommer. I samarbeid med Kystverket og andre aktører ble akutte effekter på det marine livet kartlagt. Mulige langtidseffekter og ringvirkninger av oljeutslippet følges også opp, avslutter forsker Einar Dahl, ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Arendal.


Prøvetaking av vann utenfor Torungen. (Foto: Øystein Paulsen ©)